-
1 dry land
(the land as opposed to the sea etc.) fastland, fast grunn -
2 dry
1. adjective1) (having little, or no, moisture, sap, rain etc: The ground is very dry; The leaves are dry and withered; I need to find dry socks for the children.) tørr2) (uninteresting and not lively: a very dry book.) tørr, kjedelig3) ((of humour or manner) quiet, restrained: a dry wit.) stille, rolig, underfundig4) ((of wine) not sweet.) tørr2. verb(to (cause to) become dry: I prefer drying dishes to washing them; The clothes dried quickly in the sun.) tørke, tørre, herde- dried- drier
- dryer
- drily
- dryly
- dryness
- dry-clean
- dry land
- dry off
- dry upironisk--------tørke--------tørr--------tørreIsubst. \/draɪ\/1) tørke, tørking2) tørt sted3) tørrhet4) ( politikk) hauk, kompromissløs politiker5) (amer., hverdagslig) forbudstilhenger (dvs. tilhenger av brennevinsforbud)IIverb \/draɪ\/1) tørke2) tørke ut, tømme3) bli tørr, gå tørr, løpe tørrbe dried up with thirst være uttørket, forgå av tørstdry off (a cow) ( næringsmiddelfag) sinedry out bli tørrlagt, slutte å drikkedry up tørke inn, tørke bort, gå tørr, tørke ut, bli uttørket ( om ku e.l.) tørke ut, slutte å melke( hverdagslig) bli stille, glemme det man skal sidry up! ( hverdagslig) hold kjeft!, ti stille!hang (up) to dry henge (opp) til tørkIIIadj. \/draɪ\/1) tørr (også overført), uttørket2) ( om ku e.l.) gir ikke melk3) ( gammeldags) tørket (om frukt e.l.)4) tørrlagt (hvor det er forbudt med salg og servering av alkohol)5) ( hverdagslig) tørr i halsen, tørst• feel dry6) som man blir tørst av7) kjedelig, uinteressant, tørr8) stiv, kald, hard, kjølig, spiss, spydigdry bread tørt brød, brød uten smørdry cough tørrhostedry humour tørr humor, tørrvittighetdry shampoo tørrshampo -
3 high and dry
1) ((of boats) on the shore; out of the water: The boat was left high and dry of the beach.) på grunn/land, på det tørre2) (in difficulties: Her husband has left her high and dry without any money.) på bar bakke, latt i stikken -
4 earth
ə:ð 1. noun1) (the third planet in order of distance from the Sun; the planet on which we live: Is Earth nearer the Sun than Mars is?; the geography of the earth.) jorda, jordkloden, verden2) (the world as opposed to heaven: heaven and earth.) jord3) (soil: Fill the plant-pot with earth.) jord, mold4) (dry land; the ground: the earth, sea and sky.) jord, land5) (a burrow or hole of an animal, especially of a fox.) hi, hule6) ((a wire that provides) an electrical connection with the earth.) jording(skabel)2. verb(to connect to earth electrically: Is your washing-machine properly earthed?) jorde- earthen- earthly
- earthenware
- earthquake
- earthworm
- on earth
- run to earthjordIsubst. \/ɜˡθ\/ eller Earth1) jord, jordklode, verden2) muld, jord, jord(art), jordslag3) ( jakt) hi, hule4) (britisk, elektronikk) jord-• is this an earth wire?come back\/down to earth komme ned på jorden igjenearth to... (amer., hverdagslig) jorden kaller... (forsøk på å få noens oppmerksomhet)• hey Tom, can you hear me? Earth to Tom, earth to Tomhallo, Tom, hører du meg? Jorden kaller Tom, jorden kaller Tomearth to earth, (ashes to ashes,) dust to dust av jord er du kommet, til jord skal du blifeel like nothing on earth føle seg som et null og niksgo to earth ( overført) forsvinne, synke i jorden, gå i dekninglike nothing on earth ( hverdagslig) av en annen verden, meget merkeligon earth på jorden ( i spørsmål) i (all) verden• who on earth said that?• why on earth are you here?pay the earth ( spesielt britisk) koste en formue, koste all verdenpromise the earth love gull og grønne skogerrun something\/somebody to earth forfølge noe(n) til de søker dekning( overført) oppspore noe(n), finne noe(n)IIverb \/ɜːθ\/1) ( elektronikk) jorde2) ( poetisk) jordsette, begrave3) ( om rev e.l.) forsvinne ned i hiet, gå i hiearth up hyppe• have you ever earthed up potatoes? -
5 high
1. adjective1) (at, from, or reaching up to, a great distance from ground-level, sea-level etc: a high mountain; a high dive; a dive from the high diving-board.) høy2) (having a particular height: This building is about 20 metres high; My horse is fifteen hands high.) høy3) (great; large; considerable: The car was travelling at high speed; He has a high opinion of her work; They charge high prices; high hopes; The child has a high fever/temperature.) stor, voldsom, kraftig, sterk4) (most important; very important: the high altar in a church; Important criminal trials are held at the High Court; a high official.) høy(-), høytstående5) (noble; good: high ideals.) høy, fornem6) ((of a wind) strong: The wind is high tonight.) sterk7) ((of sounds) at or towards the top of a (musical) range: a high note.) høy, lys8) ((of voices) like a child's voice (rather than like a man's): He still speaks in a high voice.) lys9) ((of food, especially meat) beginning to go bad.) vilt som har hengt lenge nok10) (having great value: Aces and kings are high cards.) av høy verdi2. adverb(at, or to, a great distance from ground-level, sea-level etc: The plane was flying high in the sky; He'll rise high in his profession.) høyt- highly- highness
- high-chair
- high-class
- higher education
- high fidelity
- high-handed
- high-handedly
- high-handedness
- high jump
- highlands
- high-level
- highlight 3. verb(to draw particular attention to (a person, thing etc).) framheve, rette søkelyset mot- high-minded
- high-mindedness
- high-pitched
- high-powered
- high-rise
- highroad
- high school
- high-spirited
- high spirits
- high street
- high-tech 4. adjective((also hi-tech): high-tech industries.) høyteknologisk- high treason
- high water
- highway
- Highway Code
- highwayman
- high wire
- high and dry
- high and low
- high and mighty
- the high seas
- it is high timehøyIsubst. \/haɪ\/1) ( hverdagslig) topp, maksimum, rekord, høyde, høydepunkt, rekordtall2) ( meteorologi) høytrykk, høytrykksområde3) ( kortspill) høyeste kort, høyeste trumf4) ( hverdagslig) kick, rus, narkotikapåvirket tilstand5) (spesielt amer., hverdagslig, forkortelse for high school) videregående skole6) høygir, høyeste girfrom on high fra oven, fra himmelen, fra det høyehit\/reach a new high sette en ny rekord, nå nye høyderon high i høyden, over i himmelenIIadj.1) høy2) høyt beliggende, øvre, høy-3) innlands-, høylands-4) høy, høytstående, av høy rang, fornem, høyere5) høy, opphøyd6) fordelaktig, god7) alvorlig, graverende8) høy-, hoved-, over-9) høy, edel, nobel, fin, opphøyd10) høy, stor, sterk, kraftig, intens11) ( om pris eller sum) høy, dyr, kostbar15) hovmodig, arrogant, overlegen16) ekstrem, ytterliggående, ultra-18) ( hverdagslig) oppspilt, glad, oppløftet19) (hverdagslig, om alkoholrus) animert, brisen20) (hverdagslig, om narkotikarus) høy, påvirket, ruset21) luksuriøs, flott, ekstravagant24) (sjøfart, om vind) forklaring: som har styrke 10 på Beaufortskalaen, full storm25) (kortspill, om kort) forklaring: av høyere verdi enn andre kort eller farger26) (kortspill, om kort) i stand til å ta et stikkat high noon ( også overført) kl. 12 på dagen, når solen står høyest, middagstidat high tide ved høyvannhave a high time ( hverdagslig) ha det kjempegøyhigh and dry ( sjøfart) på tørt land strandet ( overført) på bar bakke, isolert, stilt utenfor, forlatthigh and low høyt og lavthigh and mighty ( hverdagslig) arrogant, storaktig, stor på det, høy i hatten, storsnutet som tilhører det øvre sosiale sjikthigh day midt på lyse dagenhigh definition (TV) med høy oppløsninghigh on something påvirket av noehigh Tory ultrakonservativ, erkekonservativhigh, wide and handsome ( hverdagslig) glad, sorgløs, ubekymret• after months of worrying, he looked positively high, wide and handsomeetter måneder med bekymring, så han faktisk sorgløs utin high places\/quarters på høyere holdleave someone high and dry la noen i stikkenof high antiquity svært gammel, av høy alderwith a high hand egenmektig, selvrådig og vilkårligIIIadv. \/haɪ\/1) høyt• pay high2) høyt, i høyt toneleie3) sterkt, kraftig, voldsomt4) (sjøfart, om seiling) høyt, skarpt, opp mot vindenas high as så høyt som, så mye somfeelings ran high stemningen var opphisset, bølgene gikk høyt -
6 wash
woʃ 1. verb1) (to clean (a thing or person, especially oneself) with (soap and) water or other liquid: How often do you wash your hair?; You wash (the dishes) and I'll dry; We can wash in the stream.) vaske (seg)2) (to be able to be washed without being damaged: This fabric doesn't wash very well.) tåle vask, holde seg i vask3) (to flow (against, over etc): The waves washed (against) the ship.) skvulpe, skylle mot/over4) (to sweep (away etc) by means of water: The floods have washed away hundreds of houses.) skylle bort, hule ut2. noun1) (an act of washing: He's just gone to have a wash.) vask, stell2) (things to be washed or being washed: Your sweater is in the wash.) vask(etøy)3) (the flowing or lapping (of waves etc): the wash of waves against the rocks.) skvulp(ing), brus, bølgeslag4) (a liquid with which something is washed: a mouthwash.) -vann5) (a thin coat (of water-colour paint etc), especially in a painting: The background of the picture was a pale blue wash.) tynt lag, lavering6) (the waves caused by a moving boat etc: The rowing-boat was tossing about in the wash from the ship's propellers.) sjø, bølger•- washable- washer
- washing
- washed-out
- washerwoman
- washerman
- washcloth
- wash-basin
- washing-machine
- washing-powder
- washing-up
- washout
- washroom
- wash upvask--------vaskeIsubst. \/wɒʃ\/1) vask, vasking2) vask, vasketøy, skittentøy3) ( hverdagslig) vaskeri• did you send it to the wash?4) dønning, bølgeskvulp, bølgeslag, kjølvannsbølge5) (legemidler e.l) lotion, -vann• do you have a mouthwash?6) skyller, grisemat7) (hverdagslig, om drikke e.l.) skvip, søl8) (hverdagslig, overført) sludder, vrøvl9) ( geologi) vannerosjon, utvasking13) (amer.) tørt elveleie14) ( gruvedrift) malm16) ( metallurgi) plett, belegg, forgylling, forsølving, fornikling18) (murerfag, kjemi) slemming19) (børs, slang) fiktiv transaksjonin the wash til vask, på vaskIIverb \/wɒʃ\/1) vaske, skylle, bade2) vaske seg, skylle av seg3) vaske tøy4) ( om tøy e.l.) tåle vask, være vaskeekte5) ( om vann e.l.) skylle, strømme, fosse6) ( om vann e.l.) skylles, kastes, spyles7) ( om bølger e.l.) skylle mot, slå opp over, skylle inn over8) ( hverdagslig) duge, holde, stå sin prøve9) ( kjemi) vaske ut11) fukte, bløte, gjøre våt12) (kjemi, murerfag) vaske (ut), slemme14) (murerfag, maling) hvitte, kalke15) ( metallurgi) plettere, belegge, forgylle, forsølve, fornikle16) (børs, slang) foreta fiktivt kjøp og salgget washed vaske segwash ashore skylle i land, kaste i land, skylle opp på stranden skylles i land, kastes i land, skylles opp på strandenwash away vaske bort, spyle bort, skylle bort( overført) utslette, stryke utwash down vaske grundig, vaske nedskylle nedwash from renvaske frawash off vaske bort, vaske avgå bort i vask, mulig å vaske bort skylle bort, spyles bortwash one's dirty linen in public ( overført) foreta en offentlig skittentøyvaskwash one's hands vaske hendene ( forskjønnende) gå på toalettetwash one's hands of ( overført) toe sine hender, si fra seg ansvaret for, ikke ville ha noe mer å gjøre medwash out skylle ut, skylle bortregne bort( overført) glemme, utelukke• wash out the idea of going to the moon!( overført) sette en strek over, gi oppwash over skylle over, strømme over (murerfag, maling) kalke, hvitteIIIverb \/wɒʃ\/se ➢ separate, 3 -
7 lay
I 1. lei past tense, past participle - laid; verb1) (to place, set or put (down), often carefully: She laid the clothes in a drawer / on a chair; He laid down his pencil; She laid her report before the committee.) legge (ned)2) (to place in a lying position: She laid the baby on his back.) legge3) (to put in order or arrange: She went to lay the table for dinner; to lay one's plans / a trap.) dekke på (bordet); (plan)legge4) (to flatten: The animal laid back its ears; The wind laid the corn flat.) legge flat5) (to cause to disappear or become quiet: to lay a ghost / doubts.) få til å legge seg, mane bort6) ((of a bird) to produce (eggs): The hen laid four eggs; My hens are laying well.) verpe, legge egg7) (to bet: I'll lay five pounds that you don't succeed.) vedde•- layer2. verb(to put, cut or arrange in layers: She had her hair layered by the hairdresser.) legge, legge lagvis- layabout- lay-by
- layout
- laid up
- lay aside
- lay bare
- lay by
- lay down
- lay one's hands on
- lay hands on
- lay in
- lay low
- lay off
- lay on
- lay out
- lay up
- lay waste II see lie II III lei adjective1) (not a member of the clergy: lay preachers.) legmann2) (not an expert or a professional (in a particular subject): Doctors tend to use words that lay people don't understand.) legfolk•- laymanIV lei noun(an epic poem.) kvadballade--------leggeIsubst. \/leɪ\/1) stilling, situasjon, posisjon, måten noe ligger på2) ( om tau) slagning (måte som tauverk er blitt slått på)3) ( slang) jobb, arbeid, spesialitet, bransje4) ( sjøfart) forhyring på part eller lott5) ( sjøfart) andel i hvalfangst e.l.6) (amer.) pris7) ( om høner e.l.) verping8) (slang, nedsettende) kvinnelig seksualpartnerhun er lett å få i sengen, hun er løs på tråden9) (slang, vulgært) nummer (samleie)IIsubst. \/ˈleɪ\/ ( poetisk)1) kvad, sang, ballade, vise2) fuglesangIIIverb \/leɪ\/pret. av ➢ lie, 4IV1) legge, plassere2) glatte, presse, slette, få til å ligge3) ( gammeldags eller overført) dempe, stilne, få til å legge seg4) ( om støv) dempe, binde5) dekke, duke, gjøre ferdig, gjøre istandlegge i peisen, lage bål6) dekke, dekke over, dekke til, legge på, beleggelegge farge på noe, smøre farge på noe, stryke farge på noegulvet er belagt med linoleum, gulvet har linoleumsbelegg7) ( overført) legge, legge på, ilegge, kaste, gi8) anlegge, bygge, legge, strekke9) ( ved gambling) sette, holde, vedde• I'll lay you £10 that the dark horse will win the race10) henlegge til, legge til, foregåscenen utspiller seg på badet, handlingen foregår på badet11) legge frem, forelegge, fremføre, fremlegge12) gjøre opp, tenke ut, bestemme seg for13) (sjøfart, om tau) slå, legge tauverklay a bet vedde, vedde på, inngå et veddemållay aboard eller lay alongside ( sjøfart) legge seg langsides (løpe tett opp langs siden på et skip for å entre det)lay about ( hverdagslig) gå løs på, slå vilt rundt seglay a charge anklage, komme med en anklage(for) ( sjøfart eller overført) holde stø kurs (mot) holde kursen (mot) stikke ut en kurs (mot), sette kurs (for\/mot)lay against vedde imotlay a ghost eller lay the ghost glemme vonde minnerlay a gun rette en kanon (mot), rette inn en kanonlay an egg ( om tabbe) legge et egglay an information against ( jus) angi, inngi anmeldelse pålay aside legge til side, sparereservere, sette avlegge bort, legge fra seg, legge til sidegi opp, slutte, legge av seglay back ( hverdagslig) slappe av, koble av, ta det roliglay bare blottlegge, røpe, avsløre, blottelay claim to gjøre krav pålay damages at ( jus) fastsette skadeserstatning til, fastsette skadeserstatninglay down legge ned, legge fra seglegge ned, nedlegge, stenge, gi oppofresatse, legge på bordet, holde, deponere• how much are you ready to lay down?bygge, konstruere, anleggefastsette, fastslå, sette opp, utarbeide• after independence, a new map was laid down( om lyd) ta opp, spille inn legge utlagre, legge ned, hermetisereanleggelay down one's arms legge ned våpnene, overgi seglay dry tørrleggelay eyes on ( litterært) kaste sitt blikk på, få øye pålay fallow ( jordbruk) legge brakklay flat slå ned, slå overende jevne med jordenlay for (amer., hverdagslig) snike på, legge seg på lur, legge seg i bakhold, holde seg klar til å slå tillay hands on angripe legge hendene på for å helbrede få tak ilay hold of gripe, fange, ta tak i( hverdagslig) tildele, få innlay in (there) ( hverdagslig) holde stø kurslay into ( hverdagslig) angripe fysisk eller verbalt gå inn for med liv og sjeloverdrive, smøre tjukt på irettesette strengtlay it on the line snakke åpent ut, legge kortene på bordetlay low slå ned, drepe, begrave slå ut, tvinge til å ligge til sengsfornedre, ydmykelay off legge til siden permittere, avskjedige, si opp krysse av, merke av, måle( hverdagslig) stå over, la være ( hverdagslig) kutte ut, slutte å irritere• lay off the complaining!( hesteveddeløp) vedde med en annen bookmaker for å dekke forventet tap i et løp beskytte et veddemål eller risikoprosjekt ved å ta en annen sjanse ( sjøfart) seile fra, legge fra, legge fra land ( sjøfart) ligge utenfor (en havn) ( hverdagslig) ta fri, hvile, hente seg inn ( fotball) sende en pasninglay on dekke med, applikere, legge påslå løs på, denge, gå til angrep pålegge inn, innstallere( hverdagslig) ordne, fikse, arrangere( hverdagslig) sette på sporetlay one's cards on the table ( overført) legge kortene på bordetlay oneself open to ( overført) blottstille seg, stille seg lagelig til (for hogg), gi anledning til, åpne forlay oneself out ( særlig britisk) anstrenge seg, legge seg i selenlay out legge ut, legge frem, legge utover, bre utstelle et lik, legge på likstrå ( hverdagslig) slå ut, slå sanseløs, slå ihjel legge ut penger, legge penger i anstrenge seg, gjøre en innsats, legge seg i selen planlegge, anlegge( typografi) lage layout legge ut (i det vide og det brede)lay over dekke over (amer., slang) overgå (spesielt amer.) hoppe over, utsette (amer.) gjøre et opphold, overnatte, ligge overlay siege to ( også overført) beleire, invaderelay someone low (hverdagslig, om sykdom) gjøre noen sengeliggende, svekke noenlay someone open to utsette noen for en risikolay someone to rest ( forskjønnende) legge noen til den siste hvile, stede til hvile, begrave noenlay something at someone's door ( overført) legge ansvar på noen, legge skyld på noenlay something on the table (særlig amer.) utsette noe på ubestemt tid, legge noe på hyllenlay store by sette pris på, verdsettelay up ( om penger eller verdier) legge (seg opp), samle, spare ( om sykdom e.l.) gjøre sengeliggende, sette ut av spill ( sjøfart) legge i opplag ( sjøfart) legge tauverk, slå ( golf) slå et løst slag for å unngå risiko ( murerfag) sette opp, konstruere ( overført) skaffe seg, pådra seglay waste eller lay something to waste ødelegge, legge øde, raserelay waste to ( overført) knuselay weight on legge vekt påVadj. \/ˈleɪ\/lekmanns-, lek- -
8 parched
1) (hot and dry: Nothing could grow in the parched land.) (av)svidd, uttørket2) (thirsty: Can I have a cup of tea - I'm parched!) tørr i munnen/halsenadj. \/pɑːtʃt\/1) (av)svidd2) uttørket3) forbrent, solsvidd4) svært tørst, tørr i halsen (av tørst)be parched with thirst være uttørstet, være uttørket av tørst
См. также в других словарях:
dry land — n [U] land rather than water ▪ After three weeks at sea we were glad to be back on dry land again … Dictionary of contemporary English
dry land — noun uncount land, rather than the ocean, a river, or a lake … Usage of the words and phrases in modern English
dry-land — ˈ ̷ ̷ˌ ̷ ̷ adjective Etymology: dry land 1. : of, relating to, or found on terra firma where the toad is called a dry land frog dry land rice 2. usually dryland : of or relating to arid regions or to dry farming … Useful english dictionary
dry land — N UNCOUNT: oft on N If you talk about dry land, you are referring to land, in contrast to the sea or the air. We were glad to be on dry land again … English dictionary
dry land — noun (U) land rather than water: After three weeks at sea we were glad to be back on dry land again … Longman dictionary of contemporary English
dry-land farmer — «DRY LAND», = dry farmer. (Cf. ↑dry farmer) … Useful english dictionary
dry-land farming — dry land farming, = dry farming. (Cf. ↑dry farming) … Useful english dictionary
dry land — land, shore; land that receives little rainfall … English contemporary dictionary
dry land — noun the solid part of the earth s surface the plane turned away from the sea and moved back over land the earth shook for several minutes he dropped the logs on the ground • Syn: ↑land, ↑earth, ↑ground, ↑solid ground, ↑ … Useful english dictionary
dry land — Synonyms and related words: acres, alluvion, alluvium, arable land, clay, clod, crust, dirt, dust, earth, freehold, glebe, grassland, ground, land, landholdings, lithosphere, marginal land, marl, mold, real estate, real property, region, regolith … Moby Thesaurus
dry land — noun land as opposed to the sea or another body of water … English new terms dictionary